Tilbake til instrumentsiden.

Informasjon om kirken:

Härnösands domkyrka sto ferdig i 1846 og ble tegnet av Johan Adolf  Hawerman. Det er er treskipet basillika i nyklassisk stil som er reist i stein. Kirken er reist i stein og har igjennom årene gjennomgått forskjellige restaureringer hvorav den siste og største skjedde i 2010-2011 under ledelse av den lokale arkitekten Birgitta Larsson. Kirken fikk da de to kapellene på hver side av koret i tillegg til et tilbygg mot sør. Det er flere historiske elementer i kirken, blant annet lysekroner fra midten av 1600 tallet fra en tidligere kirke som sto på samme sted. Det er mye kunst i kirken og noe av det første en legger merke til er det store alteret innerst i koret som ble bygd i 1728. I dag brukes det mer sentrale alteret i midten av koret. Over alteret i halvbue er det 5 malerier av historiske personer fra bibelen. De er malt av Caleb Altin og var ferdige i 1905. Mer informasjon finnes på kirkens egne sider.

Kirkens orgelhistorie starter faktisk før kirken ble bygd. I den tidligere kirken leverte orgelbyggeren Johan Niclas Cahman et orgel tilbake i 1731. Den vakre fasaden ble laget av Magnus Granlund i 1745. Igjennom tiden har det vært flere utskiftninger og ombygninger utført av både Åkerman & Lund og E. A. Setterquist. Den opprinnelige fasaden fremsto litt annerledes tidligere da det som i dag er ryggpositiv opprinnelig sto som oververk over dagens bakre og større orgelhus. I 1975 leverte Bruno Christensen fra Danmark et nytt instrument til kirken med 57 stemmer fordel på 4 manualer og pedal. Oververkets hus ble flyttet ned og ble hus for ryggpositiv, og hele orgelet ble løftet for å få plass til alle elementene og løfte ryggpositivet til passende høyde. I tillegg til den historiske fasaden er det også bevart klingende fasadepiper fra Cahman orgelet fra 1731. I 2012 sto nok et orgel ferdig. Dette er plassert i det søndre kapellet, Mariakapellet. Instrumentet er levert av Fratelli Ruffatti og har 25 stemmer fordelt på 2 manualer og pedal. Opprinnelig med egen spillepult med 2 manualer, men i dag med ny mobil spillepult som elektrisk betjener både Ruffatti instrumentet i koret og det store Christensen-orgelet på galleriet. Fra spillepulten har organisten kontroll over nesten 6500 piper.

Mine tanker om orgelet.
Første besøk: 17. juni 2025 - Sommertur

Det er mange ting som får meg interessert i et orgel når jeg søker på nettet etter orgler jeg kan tenke meg å besøke. Härnösands domkyrka kom opp i flere av mine søk for en rundtur i Sverige eller rundtur mot nord i Norge og over til Sverige. Det første som fanget min interesse var det vakre historiske fasaden. Den et flott på bilder, men når en besøker kirken og ser den i virkeligheten ser en virkelig hvor mange arbeidstimer som ligger bak. Disposisjonen for hovedorgelet så også spennende ut og når jeg så fant informasjon om at kororgelet kunne betjenes sammen med hovedorgelet var det jo helt klart at jeg måtte prøve å få til et besøk her. Heldigvis fikk jeg raskt positivt svar fra domkirkens organist, Per Brudsten. Det var positivt og han kom i tillegg med noen anbefalinger videre på veien nordover mot Luleå som skulle bli denne turens nordligste punkt.

Sommerturen i 2025 ble en helsvensk orgelsafari og musikalsk sett skulle dette også bli turens høydepunkt. Selv uten det musikalske er kirken vel verdt et besøk der den ligger på høyden ovenfor torvet i sentrum. Selv om det er Sveriges minste domkirke er den et flott bygg den den ligger høyreist og hvit. Kirken er utvendig staselig med massive søyler ved hovedinngangen, de mindre tårnene i fremkant og det store tårnet over koret med urskiver i fire retninger. Når en kommer inn i kirken finner en et rom som er rikt dekorert. Her er det kunst og flotte detaljer fra gulv til tak. Langst taket i midtskipet er det figurer plassert på hver side av rammer med flotte kalkmalerier. Som nevnt over er noe av det første en legger merke til den massive altertavlen inne i koret. Over denne i en halvsirkel er det frem flotte malerier og over i tårnet er det vinduer som slipper lyd inn ovenfra. En stilig effekt! Til høyre ser man Johanneskapellet og fasaden på det stilige Fratelli Ruffatti kororgelet og til venstre ser man Maria-kapellet. Det er nå en snur seg tilbake mot inngangspartiet at orgelentusiasten stopper opp og inntar synet av den historiske fasaden på Bruno Christensens instrument fra 1975. Her er historie fra 1731 i både fasade og klingende fasadepiper, historie fra en tidligere kirke erstattet av dagens. Alt sammen perfekt belyst slik at orgelet står i fokus og veggene rundt og bak ligger i mørke. Det er rett og slett et imponerende syn.

Min avtale med Per var å møtes når kirken skulle stenge slik at vi fikk være i fred uten besøkende. Jeg har ikke noe i mot besøkende, men det er jo klart mer moro når en kan bruke alt av stemmer uten å ta hensyn til besøkende. Per gav meg en omvisning rundt til begge spillepultene og fortalte om ulike funksjoner og orgelets historie. Det er et fasinerende instrument, og når også det langt nyere Ruffatti instrumentet har de gode kvalitetene det har er det umulig å ikke like de musikalske mulighetene. Jeg fikk først litt tid på den mekaniske spillepulten oppe som kun betjener Christensen-instrumentet. Det er absolutt en behagelig spillepult og om det hadde vært det eneste instrumentet ville jeg uansett hatt en flott musikalsk stund i kirken. Mekanisk syns jeg det var god respons og behagelig traktur å spille på og oppsettet til spillepulten passet meg bra. Spillepulten er modernisert siden 1975 og har fått på plass kombinasjonssystem. Selv brukte jeg ikke dette, men det så intuitivt og enkelt nok ut å betjene, som de fleste slike systemer er. Det var likevel når vi gikk ned til den mobile spillepulten at det gikk fra å være moro til å bli rett og slett fantastisk. Ja hadde det ikke vært nær 100 mil hjemmefra skulle jeg gjerne besøkt dette instrumentet ofte. Per trakk frem spillepulten mot midten av koret foran det nye alteret for å få bedre inntrykk av lydbildet og etter litt introduksjon i spillepultens mange funksjoner og litt tips til fine kombinasjoner, fikk jeg overta ved spillepulten. Det ble rundt to timer ved instrumentet, nok til å få et overfladisk inntrykk av instrumentene. Jeg skulle gjerne vært lenger, og det var heller ikke Per det sto på, men mine egne reiseplaner da vi skulle videre til Örnsköldsvik.

Når det gjelder hva orgelet eller orglene har å by på, så er det vanskelig å vite hvor en skal starte. Det her er det noe for en hver smak og en hver anledning. Måtene de to orglene kan kombineres er mange og i spillepulten har de tenkt på det meste. Både med valg av hvor man ønsker de to manualverkene i Rufatti-instrumentet og med mulighet for å bytte plass på første og andre manual på Christensen-instrumentet. Spillepultens oppsett var helt grei med god oversikt over de ulike verkene i begge instrumentene. Kirkens klang gir mye tilbake og etterklangen etter man slipper tangentene, særlig med mye volum er nydelig. Jeg har i andre tilfeller nevnt at jeg kan leke med strykerkombinasjoner i timesvis om orgelet har fine stemmer. Begge orglenes svellverk har nydelige kombinasjoner. I opptaket av 'Tir n'a noir' bruker jeg i første vers, Ruffatti-orgelets Salicional 8' og Unda Maris 8' til bakgrunn for hovedverkets trompet i Christensen-orgelet. I tredje vers ble det motsatt med Christensen-orgelets Fugara 8' og Voix Celeste 8' til bakgrunn for Ruffatti-instrumentets Clarinette 8'. Begge strykerkombinasjoner klarer seg også fint helt alene og passer godt til mange ulike solostemmer. Takket være muligheter til å variere manualene på Ruffatti instrumentet gir det ennå større variasjonsmulighet. Her er det lyd fra mange kanter, nesten som i Ålesund kirke, men med litt større variasjon mellom hovedorgel og kororgel. Christensens Svellverk er det mest omfangsrike manualverket i de to instrumentene. Foruten overnevnte flotte strykerkombinasjon er det her nok av flottekombinasjoner og stemmer for solobruk. Spesielt Rörflöjt 8' likte jeg godt over et dempet svell i Ruffatti. Nydelig med tremulant. Verket kan også trylle frem en myk cornet og om det bygges opp til å bruke mange stemmer kan det krones med en fin femkorig mixtur. Det er god crescendo-effekt fra lukene. Fra den mobile konsollen kan alle de tre svell-pedalene settes til å respondere på Christensens svellverk slik at de samkjører.

Når det kommer til det bærende i orgelet, Principalene i de ulike verk er de å finne i så godt som alle verk, men de historiske tonene fra Principalene i spesielt hovedorgelets hovedverks Principal 8' og de øvrige i samme verk. Gjerne kronet med den solide mixturen med 6-8 kor og en solid kombinasjon i pedalet gir en magisk og majestetisk klang. Christensenorgelets hovedverk har en åpen og fylldig karakter som står godt til klangen i rommet. Jeg brukte mest Principal i dette verket, men det er også en fin Viola di Gamba 8' og et par fine fløyteri 8' og 4' oktav i verket. Med Kvinta og Ters er det gode variasjonsmuligheter og til og med mulig å kombinere en cornet. Det var også moro å bruke Ruffattis hovedverk som motsvar og lage ekko mellom de to instrumentene. Dette gjelder jo også mange andre kombinasjoner orglene har å by på, men av det jeg prøvde var det Principaler i ekko som jeg husker best. Christensens ryggpositiv var også et behagelig bekjentskap. Utfyllende med gode stemmevalg og elementer for flotte kombinasjoner samt to fine rørstemmer. Prestant 4' er også med piper fra 1731 med mye histore. Med Sesquialtera II er det også en fin cornet-kombinasjon til solobruk. Kirken gir mye igjen og med Prestant 4' i kombinasjonen og begge 8' stemmene har man følelsen av at man likegjerne kunne spilt på et hovedverk om det hadde vært et annet instrument. Brystverket i samme instrument er derimot skarpt, men helt greit i klangen. Her er det bare Rörgedackt 8' og Gedacktflöjt 4' som har litt fyldig klang. Sistnevnte har en flott karakter og fungerer fint i solobruk. Principal 2' og spesielt Sifflöjt 1' gir en ganske skarp kombinasjon og med den trekorige Cymbel til klangkrone er det godt å sitte nede. Til riktig type musikk er det sikkert et flott verk, men for min musikk er det mest kombinasjonene med fløytene som ble brukt.

Pedalet til hovedorgelet har en god sammensetning og jeg savnet i grunnen bare en "ekte" 32' labialstemme. Men Kvint 10 2/3' sammen med 16' stemmene gir en ganske god effekt. De tre 16' og to 8' stemmene gir et solid fundament i bassleiet og fungerere veldig bra. Og det er en merkbar 4', en 2' og en sekskorig Rauschbass. Kororgelets pedal har også et helt greit utvalg av stemmer og fungerer god, både alene og i samspill med hovedorgelet. Kororgelet er med sine 25 stemmer er i seg selv også et flott instrument. Som nevnt over har det en nydelig strykerkombinasjon i svellverket. Récit, eller svellverket i kororgelet har en bredt utvalg av flotte stemmer fra den myke sjarmerende Röhrflöte 8' via Principal og fløyte i 4' leie og Octavin 2'. Det gode muligheter for flotte kombinasjoner og det hele krones med en fyldig trekorig Plein Jeu. Dempingen med lukene har en god effekt og gir en god crescendo. Hovedverket er enklere utstyrt med to 8' fløytestemmer og ellers et kor av Principal med 8', 4' og 2' kronet med en firekorig Mixtur. Det er også et Zimbelstern effektregister. Rørstemmer er det mange av i orglene, og det er gjevnt over flotte stemmer. Spesielt likte jeg Christensens trompet 8' i hovedvekret og den veldig naturtro Clarinette 8' i Ruffatti-orgelets Récit. Men det kan også nevnes en fin oboe 8' og Trompette Harmonique 8' i Christensens Svellverk. Generelt likte jeg alle rørstemmene og i pedal har de også fått med en Kontrafagott 32'. Pedalet er ellers godt utstyrt med rørstemmer, også i Ruffatti-orgelets pedalverk er det to tilgjengelig.

Orgelet har mange stilige funksjoner. At brystverket har svellfunksjon er jo relativt vanlig, men når en åpner for brystverkets cornet åpner de store dørene på hver side av resten av verket seg. Dette er også godt synlig fra der jeg satt fremme i koret. I motsetning til svellverkene og resten av brystverket er dette kun en åpen eller lukket dørmekanisme, men med god effekt som virkelig åpner for en kraftig og flott stemme. Selv om jeg ikke prøvde midi-opptak er jeg kjent med dette fra Ålesund kirke, og det er en genial funksjon. Selv om en her  kan flytte spillepulten til en ganske sentrert posisjon, er det likevel noe annet å høre opptaket gjengitt mens en kan høre igjennom uten å være konsentrert om selve spillingen. Det kunne vært skrevet så mye mer om instrumentet, men etter kun et par timer har jeg bare skrapet i overflaten på hva de to instrumentene har å tilby. Det ble mange inntrykk og jeg satt igjen med en veldig god følelse av ro etter denne opplevelsen.

Som jeg nevnte over ble dette sommerturens musikalske høydepunkt i 2025. Härnösands domkyrka har med de to instrumentene utrolige muligheter når det kommer til orgelmusikk og det er en opplevelse jeg håper jeg får oppleve igjen. Det hadde for meg vært vel verdt turen dit alene! De to instrumentene utfyller hverandre utrolig bra og en kan kombinere på alle mulige måter med felles kor av stemmer eller solo i et orgel og understemmer i det andre. De to orglene er ganske forskjellig i klangen i ulike stemmer som gjør at det ikke blir kopi av hverandre, men heller to ulike typer av samme stemmer og kombinasjoner. Ja det var rett og slett en utrolig fin stund jeg hadde ved spillepulten midt i kirkerommet i den vakre kirken. Jeg håper anledningen byr seg igjen!

Lydopptak:

Kilder: Domkyrkoorganist Per Brudsten
           Informasjonsbrosjyrer fra kirken.
           https://www.svenskakyrkan.se/harnosand
           https://www.hogakusten.com/sv/stories/i-guds-hus

Nedenfor ligger det noen bilder fra kirken.

Nederst ligger en oversikt over orgelets stemmer og funksjoner.

Merknad: Cornet står i eget avlukke på hver side av brystverk. Dører kan åpnes m. forbryter fra begge konsoller.