| Mora kyrka
Informasjon om kirken: Mora kyrka har historie tilbake til slutten av 1400 tallet. Det er en treskipet langkirke oppført i murverk av stein. I andre halvdel av 1600 tallet gikk tårnet tapt i en brann da lyn slå ned i kirken. Dagens tårn inklusive kirkeklokkene ble reist i 1673 og på 1700 tallet ble dagens kor reist. Det har vært flere restaureringer i løpet av tiden, senest i 2004-5. Kirken har mange historiske elementer, kunst og skulpturer. Det kan nevnes portretter og malerier fra slutten 1500 tallet og fremover, blant annet en serier av malerier fra 1755 på orgelgalleriets rekkverk. Kalkmalerier i taket over kororgelet fra 1520 tallet og treskuptur fra slutten av 1400 tallet. Mer utfyllende informasjon finnes på kirkens sider, se link nedenfor. Kirken skal hafått orgel så tidlig som 1585 i følge wikipedia med referanse til Tore Johanssons Inventatirum över svenska orglar. Det ble tatt ut av bruk på midten av 1600 tallet og frem til 1912 var det ikke noe pipeorgel i kirken. Gebrüder Rieger leverte da et pneumatisk instrument med 28 stemmer. I dag har kirken to orgler og begge kan betjenes fra en felles spillepult nede i koret. Galleriets orgel sto ferdig i 1967 og ble levert av Hammarbergs Orgelbyggeri AB fra Göteborg. Det har 28 stemmer fordelt på 2 manualer og pedal. Det er mekanisk traktur og elektrisk registratur og ruver flott fra galleriet med ryggpositiv i gallerikanten og med hovedverk og pedalverk samlet i orgelhus lenger inn. Orgelet har fremdeles operativ spillepult og kan spilles fra denne, men da uten tilgang til kororgelet. Fremme ved koret står kororgelet på sitt eget lille galleri. Det sto ferdig i 1991 og ble levert av Septima Orgel AB fra Umeå. Dette instrumentet er helektrisk betjent fra spillepulten som er plassert i eget benkeavlukke mellom prekestolen og alteret. Denne nye spillepulten betjener begge orgler og har moderne hjelpemidler som kombinasjonssystem og generalcrescendo.
Tanken om å besøke Mora kyrka kom igjennom Facebook og en gruppe hvor det deles bilder av orgelfasader. Noen ganger er det orgelets fasade og stil som først fanger interessen, som i dette tilfellet. Det var også litt kommentarer om at det her var to orgler som kunne betjenes fra samme spillepult og etter litt nettsøk på disposisjoner og slikt tok jeg kontakt med en av forsamlingens organister. Når jeg først var i gang med planlegging av en god ferietur denne sommeren ble det en ren svensk orgelsafari og Mora kyrke som første orgelpost på programmet. Jeg fikk raskt positivt svar fra en av kirkens kantorer. Hun ordnet med videre kontakter slik at jeg fikk tilgang og informasjonen jeg trengte for betjening av instrumentet. Det skulle vise seg å bli en flott start på årets sommertur med orgelsafari. Jeg tok først noen minutter på galleriet. Mest for å kjenne orgelets mekanikk og spillestil, men også da det ble nevnt noe lang forsinkelse frem til den elektriske spillepultens plassering. Det å betjene orgelet fra denne posisjonen fungerer helt fint. Spillepultens mekanikk er behagelig og presis. Lydbildet oppfattes egentlig ganske godt med tanke på organistens plassering mellom ryggpositiv og hovedverk. Det er overkommelig å variere med ulike stemmer da plassering av registertrekkene er passe, i alle fall for meg og jeg syns det var lett å bli kjent med orgelet. Det er også to frihåndskombinasjoner på denne spillepulten. Innkobling og avkobling av disse samt tutti skjer med fotbrytere. Koplene kan betjenes både med hånd og fot. Det er i dette orgelet de fleste av stemmene befinner seg og utvalget i Hammarberg instrumentet er godt sammensatt. Likevel gikk jeg ned tidlig for å benytte den mer moderne elektriske spillepulten. Nå med tilgang til begge instrumenter og bedre inntrykk av lydbildet ble det veldig morsomt å leke med klang og stemmer. Det var åpen kirke og til tider en del besøkende, men jeg fikk prøvd helt opp til tutti på begge instrumentene. Jeg syns instrumentene utfyller hverandre godt og jeg merket mindre til forsinkelsen til hovedorgelet enn jeg hadde ventet. Det har nok også noe med at jeg ikke spiller like rask og krevende musikk som proffesjonelle musikere ofte spiller under konserter. Jeg syns det var litt spesiell løsning med kororgelets stemmer som hadde dobbelt sett registertrekk. Tredje manual betjener kun kor-orgelet, mens andre manual betjener både hovedorgelets hovedverk og kororgelet. Likevel ser jeg tanken bak og ønsket om mulighet for å dele kororgelets stemmer slik at en for eksempel kan bruke en stemme til solo og lignende situasjoner.
Hammersberg-orgelet står for det meste av stemmene med 28 av de totalt
36 stemmene orglene har sammenlagt tilgjengelig fra den elektriske
spillepulten. Hovedverket har en klassisk og grei oppbygning med et
flott og klart principalkor. Mixturen topper det hele uten å være for
skarp. Hovedverket er det mest utvalgsrike verket, også medregnet
kororgelet. Her er en grei Fugara 8' strykerstemme, en fin Traversflöjt
4' og det er elementer for en cornet med fløytestemmer, ters og den
tokorige Rauschkvint.
I ryggpositivet er det mer utvalg og litt "krydder" til musikken.
En svak og myk trägedakt 8' i bunnen og en veldig sjarmerende Kvintadena
8' legger grunnlaget i klangen som kan bygges på i flere retninger.
Koppelflöjt 4' gjorde seg også godt som solostemme med tremulant. Med
stemmer ned til septima 1 1/7' og en skarp 4 korig Scharf til klangkrone
er det gode variasjonsmuligheter og godt med kraft i ryggpositivet. Men
i begge manualverkene var det liksom ikke en fløytestemme i 8' oktav som
hadde litt mer særpreg. De var begge relativt ordinære. Pedalverket har
det som trengs for de ulike oppgavene. Når orgelet ellers ligger inne
med mange stemmer så savnet jeg kanskje litt i dybden, så Subbas 16'
hadde nok hatt behov for en hjelpestemme. Men det hjelper når
Septima-orgelet også har en 16' stemme i pedal. Men om det ellers brukes
kun hovedorgel så blir det jo litt ute av balanse. Utvalget ellers
fungerer. Det er kun Hammersbergorgelet som har rørstemmer. En i hvert
manualverk og to i pedalet. Trompet 8' i hovedverket er en markant
stemme med flott karakter. Den gjør seg godt som solostemme så vel som i
fullt kor. Ryggpositivets Krumhorn 8' er litt svakere og myk i klangen,
veldig fin med tremolo som solostemme. Pedalets Fagott 16' gjør seg godt
når det bygges opp mot tutti. Den ligger i bunnen, merkbart, men god
balansert. Trumpet 4' i pedal brukte jeg ikke i noe særlig da det ikke
gir noe for min musikk, selv om jeg kan tenke på ting nå i ettertid.
Til sammen var det mange fine kombinasjoner og morsomt å leke med
klanger. Særlig med oppbygging fra det svake til det sterke i de ulike
verkene før kobling og bruk av svell på kororgelet for en avsluttende
crescendo til full tutti.
Jeg synes Septima sitt orgel er godt tilpasset for å støtte Hammarbergs
orgel på galleriet. Hver for seg og i samspill er det flotte
instrumenter som fyller Mora kyrka. To flotte instrumenter som til
sammen skaper mye magi i rommet som har god gjenklang. Det var vel verdt
et besøk!
Kilder:
https://www.svenskakyrkan.se/mora
Stor takk til
kantor Aså
Arvidsson og personale i Mora forsamling for tilgang til
dette flotte instrumentet. |
|||||||||||||
|
|
|||||||||||||
|
|
|||||||||||||
|
|
|||||||||||||
|
|
|||||||||||||
|
|
|||||||||||||
|
|
|||||||||||||
|
|
|||||||||||||
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
![]() |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
| Ryggpositiv (Hammarberg) (1) | Hovedverk (Hammarberg) (2) | Kororgel (Septima) (3) | Pedalverk (Hammarberg) | ||||
| Trägedakt | 8' | Kvintadena | 16' | Borduna | 16' | Subbas | 16' |
| Kvintadena | 8' | Principal | 8' | It. Principal (i svell) | 8' | Principal | 8' |
| Principal | 4' | Gedakt | 8' | Gedackt (i svell) | 8' | Gedakt | 8' |
| Koppelflöjt | 4' | Fugara | 8' | Oktava (i svell) | 4' | Nachthorn | 4' |
| Waldflöjt | 2' | Oktava | 4' | Rörflöjt (i svell) | 4' | Rörflöjt | 2' |
| Kvinta | 1 1/3' | Traversflöjt | 4' | Flageolette (i svell) | 2' | Mixtur | 4ch |
| Septima | 1 1/7' | Oktava | 2' | Mixtur (i svell) | III | Fagott | 16' |
| Scharf | 4ch | Ters | 1 3/5' | Trumpet | 4' | ||
| Krumhorn | 8' | Mixtur | 4ch | ||||
| Rauschkvint | 2ch | ||||||
| Trompet | 8' | Borduna (Septima kororgel) | 16' | ||||
| Tremolo RP | Tremulant kororgel | ||||||
| Registertrekk for manual 3 finnes også i manual 2 på mobil konsoll. Septima orgelet er kun tilgjengelig fra denne. | |||||||
| Teknisk informasjon: Hammarbergs mekaniske konsoll på galleriet. | Betjener kun orgel på galleriet. | ||||||
| Normalkopler for hånd og pedal | |||||||
| Hovedverk - Ryggpositiv | Pedalverk - Hovedverk | Pedalverk - Ryggpositiv | |||||
| Hovedkombinasjon og to frihåndskombinasjoner. | Mekanisk traktur | Klaveromfang | C - G5 | ||||
| Tutti-pedal | Elektrisk registratur. | Pedalomfang | C - G3 | ||||
| Teknisk informasjon: Septima elektrisk konsoll på fremme ved koret. | Betjener begge orgler. | ||||||
| Kopler for hånd og pedal | |||||||
| Pedal - Ryggpositiv (1) | Pedal - Hovedverk/kor (2) | Pedal - kororgel (3) | |||||
| Hovedverk/kor (2) - Ryggpositiv (1) | Ryggpositiv (1) - Kororgel (3) | Oktavkoppel (2) | |||||
| Elektronisk kombinasjons-system. | Elektrisk traktur | Klaveromfang | C - G5 | ||||
| Generalcrescendo m. to programmer. | Elektrisk registratur | Pedalomfang | C - G3 | ||||
| Tilbake til instrumentsiden. | |||||||
| Copyright © Magnus Hagtvedt - 2025 | www.magnus-hagtvedt.com | post@magnus-hagtvedt.com | MOB: +47 934 27 909 |