Tilbake til instrumentsiden.

Informasjon om kirken:

Trefoldighetskirken i Arendal, eller Hellige Trefoldighets Kirke som den egentlig heter, er sentralt plassert på Tyholmen i sentrum. Kirken fra 1888 er opprinnelig oppført med 1500 plasser, men grunnet brannforskrifter er dette nedjustert til 850. Kirken er også blitt omtalt som Skagerak Katedralen og har et kirkespir som skal være Norges nest høyeste med over 87 meters høyde. Det er en basilikal korskirke i nygotisk stil bygget i teglstein, og det er den tredje kirken på samme sted i Arendal. Mens arbeidet med bygging av kirken var i full gang inntraff det såkalte. Arendalskrakket, som medførte en del økonomiske problemer for Arendal. Dette rammet også økonomien i forbindelse med byggingen av kirken, hvor det måtte spares inn på mye, blant annet vinduer og kirkeklokker. Det manglet også midler til å kjøpe inventar som orgel og altertavle.

Orgel ble det allikevel på kirken i 1888. En gave fra Anton Christian Houen, lokal forretningsmann og velgjører. Dette første orgelet hadde 26 stemmer med totalt 1350 piper, prøvespillingen av orgelet foregikk omtrent et halvt år etter kirken ble vigslet. En ny pengegave ble gitt, denne gangen av skipsreder Arnt J. Mørland. Dette førte til at orgelet ble bygget om og utvidet i 1957 av Jørgensens orgelfabrikk. Orgelet hadde nå fått 44 stemmer. I 2010 sto et nytt orgel ferdig. Denne gangen levert av Werkstätte für Orgelbau Mühleisen fra Tyskland. Orgelet har 59 stemmer fordelt på 3 manualer og pedal. I tillegg til piper er det også montert rørklokkespill. Stilen er tysk romantisk. Fasaden er den samme, men sidetårnene ble bygget i 2010.
 

Mine tanker om orgelet:

I mitt søk etter instrumenter og bilder av instrumenter, har jeg flere ganger kommer over glimt av orgelet i Trefoldighetskirken i Arendal, og har vel egentlig hatt lyst til å prøve dette i lengre tid. Helgen etter påske gikk turen nedover, og rett før klokken fem om ettermiddagen møtte jeg kantor Jens Barland foran kirken. Jeg skulle nemlig få med meg en liten konsert med et strykerorkester og orgel før jeg selv skulle få tilgang. Konserten var helt grei den, og jeg fikk litt inntrykk av både orgel og av romklang. Etter konserten fikk jeg en omvisning inne i orgelets indre, som ikke akkurat et noe lite område. Når vi sto der oppe under taket, og så ned på mot alteret forsto jeg godt hvorfor kirken har fått tilnavnet Skagerak Katedralen, for det er virklig høyt under taket, og langt ned. Orgelet som er helmekanisk, med unntak av noen elektriske hjelpekopler, er fyllt opp av bevegelige deler. Selv registertrekkene er mekaniske, men har solenoider som aktiverer trekkene ved bruk av sekvensersystemet. Dette har den fordelen at om datasystemet skulle svikte, er orgelet operativt så lenge viftene er i drift. Orgelet har i tillegg til svellverket også et positiv i svell.

Etter omvisningen fikk jeg en liten innføring i orgelets systemer og programmeringsmuligheter. Det er en terrassespillepult, med registertrekkene ryddig plassert på hver side av manualene. Jeg er stort sett glad i løsningen, men her ble det veldig langt ut til de ytterste stemmene. Det ble litt tungvint både å lese skiltene og å endre stemmeoppsett på de ytre trekkene til hvert verk. En annen ting jeg ikke liker ved orgeler er når viftene styres med et registertrekk, slik som her, er veldig lett å skyve inn alle trekk for å begynne fra bunnen med stemmeoppsettet, for så å oppdage at luft-tilførselen har stanset. Her var i tillegg lyset til notebrettet på et registertrekk. Jeg er av den mening at det er kjekt å ha en enkel løsning for å skru av lyset, men registertrekkene bør kun være for registrering av orgelet, ikke andre funksjoner. En siste ting jeg ikke likte, var svellpedalene, som var veldig tunge å jobbe med, og spesielt uten sko, slik jeg foretrekker å spille.

Kan nok virke som mye negativt, men alt i alt var dette kun småting som jeg egentlig overså. Orgelet har så mange mulige kombinasjoner at på de 3 timene jeg spilte aktivt, var det en del jeg ønsket å prøve, men som jeg ikke hadde tid til. Mye fikk jeg allikevel prøvd. Orgelet har mange fine rørstemmer, men jeg ble spesielt glad i klarinettstemmen i positivet, særlig sammen med vox-celeste, viola da gamba og Aeoline i svellverket. Jeg brukte dette i opptaket av 'Gje meg handa di', og det eneste jeg angrer på i ettertid er at jeg hadde litt mye bass. Klarinetten har et annet vindtrykk enn resten av positivet og er derfor litt svak, men har en god og varm klang. I samme opptak prøvde jeg også klokkespillet. Jeg har aldri spilt på et orgel med rørklokkespill før jeg her fikk sjansen. Det nærmeste jeg kommer et lite forsøk på et stort klokkespill i tårnet i Sandefjord Kirke, og det er jo ikke akkurat det samme. Jeg syns vel kanskje det kunne vært litt mer en to oktaver, men det var allikevel morsomt å bruke. Særlig med gjenklangen i kirken.

I tillegg til mekaniske normalkopler er det også elektrisk hjelpekopler fra hovedverk og positv til svellverk, samt diverse sub og superoktav til svellverk, både lokalt og fra de andre manualene og pedal. Generalcrescendoen hadde to programmer, den ene fungerer som de jeg har prøvd på andre orgeler, og drar med hele orgelet. Program nr. 2 fungerer på samme måte, men uten rørstemmene. Jeg likte denne funksjonen som ga mulighet for rask crescendo uten de kraftige og brølende stemmene. Jeg likte også at registertrekkene flyttet seg i samsvar med stemmene som ble tatt i bruk av systemet. I Tønsberg domkirke ble registertrekkene ståenes i siste valgte kombinasjon selv med crescendovalsen på maks. Både hovedverk, positiv og svellverk har godt utvalg av 8' stemmer, som skaper en god base for stemmeoppbygninger. Det er i tillegg også en 16' stemme i hvert verk. I pedalverket finner man to 32' stemmer, en untersatz og en bombarde rørstemme.
 

Jeg har veldig lyst til å dra til Trefoldighetskirken i Arendal igjen. Det er enkelte ting jeg ikke helt får satt fingeren på, som jeg ikke likte, og andre ting som jeg har nevnt.
Men på den annen side er det så mye jeg likte på dette orgelet, og jeg håper jeg snart kan få studert litt mer på dette flotte instrumentet.

Lydopptak

Kilder: Kantor Jens Barland
           www.orgelbau-muehleisen.de
           http://www.arendal.kirken.no/trefoldighet/index.phtml
 

Stor takk til kantor i Trefoldighetskirken i Arendal, Jens Barland for tilgang til dette flotte instrumentet.
         

Nedenfor ligger det noen bilder fra kirken.

Under dette ligger en oversikt over orgelets stemmer og funksjoner.